En liten historie fra en mellomstor hund med navnet Java
Det var en vakker forsommer kveld i år 2001 at jeg lå i skyggen og sov sammen med mine søsken. Dagen hadde vært brennende het, og vi hadde spist og sovet hele dagen, men nå begynte vi så smått å lette på ørene og smatte på mamma. Plutselig hørte vi bråk borte ved grinden. Jeg spratt opp. Dette måtte jeg undersøke. Jeg ble møtt av et menneske med blottende tenner. Til tross for min unge alder hadde jeg allerede lært at mennesker med dette atferdstrekket var uten onde hensikter, men tvert imot snille og glade. Jeg løp henne i møte. Hun het Theresia, og skulle senere bli min nye Matte (for det heter matmor i Sverige). Jeg var seks uker gammel, og usedvanlig sjarmerende. Stedet var Tungelstad utenfor Stockholm.
I to dager var Theresia der, lekte med oss, koste med oss, tok en masse bilder, pratet og pratet, og snudde og vente på oss alle sammen. Så reiste hun, og jeg kunne få sove i fred igjen. Plutselig en dag var hun der igjen. Denne gangen hadde hun med seg en ekkel plastkasse som hun stappet meg inn i, og så dro vi. "Mamma" ropte jeg, men hun hørte meg ikke. Vi reiste med tog - lenge. Jeg gråt litt i starten, men så sovnet jeg. Etterhvert kom vi fram til Rollag, der mitt nye liv skulle begynne.
Den første tiden i Norge bar preg av lek og moro, og jeg fikk mange nye hunde- og menneskevenner. Men så begynte alvoret: Theresia måtte trenes opp. Jeg lærte henne å gi meg godbiter når jeg satte meg, kom løpende bort til henne osv. Etter hvert ble hun faktisk ganske flink, men så mistet jeg kontrollen. Plutselig byttet vi roller. Nå satte hun krav til meg! Jeg måtte legge meg ned, gå pent ved siden av henne, osv., for at jeg skulle få noe snacks. Hun dro meg til og meg med på kurs for at jeg skulle lære alt dette bedre. Først var vi på valpekurs. Så var vi i Kongsberg en hel helg der jeg måtte gjøre alt enda bedre for å få godbitene. En helg var jeg også på sporkurs. Det var kjempegøy, og Theresia var veldig stolt av meg, og da syntes jeg det ble enda morsommere. I tillegg har jeg lært at folk som ligger gjemt under et grantre i skogen, eller under masse snø, har godbiter og er veldig morsomme å leke med.
Jeg har også vært på utstilling, men det synes jeg ikke er så morsomt. Jeg løper rundt i en ring i en stor hall med masse bråk, og så kommer det en fyr og klår på meg, og sier en masse rart som jeg ikke forstår. Så gir han noen tøystrimler til Matte, og av en eller annen underlig grunn blir hun glad. Så drar vi igjen.
Som valp ble jeg Best i rasen to ganger, men som "voksen" fikk jeg bare en 2. premie.
Når jeg blir stor skal jeg bli redningshund. Jeg vet ikke helt hva det er enda, men Matte ønsker at jeg skal bli det. Jeg tror det har noe å gjøre med å redde godbiter fra mennesker som har forvillet seg under et tre eller ramlet inn i en snøfonn. Tiden får vise. Vi har nettopp vært på vinterkurs i regi av Norske Redningshunder, så jeg tror Matte faktisk mener noe seriøst med dette. Jeg synes uansett det er kjempemorsomt å grave i snøen etter mennesker, og jeg gleder meg til neste kurs.
For øvrig kan jeg fortelle at jeg er av rasen Australian Sheperd (på godt norsk), eller Aussie som vi populært kalles. Egentlig kommer vi fra USA og ikke Australia, som navnet skulle tilsi. Der har mine forfedre gjetet sauer og kveg, og Matte har visst planer om at jeg skal gjøre det samme, for hun har meldt meg på kurs til våren. (Det er ikke måte på hva jeg skal kurses i.)
Mange av min rase blir født uten hale, men jeg var heldigvis ikke så uheldig. Fargene kan også variere veldig. Noen er røde, andre helt svarte, blue merle, red merle osv, mens jeg er svart, hvit og tan. Øynene kan også være alt fra blå og ravfargete til brune, eller en blanding av alt. Så som du skjønner kan vi se ganske forskjellig ut. Matte mener at jeg er blandet med sprettball, men det er ikke helt sant, jeg er bare så utrolig glad hele tiden, og da klarer jeg ikke å holde bena på jorden.
Vel, vel. Dette var litt om meg. Dere får nok høre mer fra meg. I mellomtiden leverer jeg stafettpinnen videre til Sabina og Sonja. Apport?