Skrevet av Marianne Hjertaas

Jeg tar herved utfordringen jeg fikk i forrige nummer av FirFot.

Jeg har ei schäfertispe på 4,5 år, Frøya. I løpet av fjoråret oppnådde vi både godkjenning vinter B og godkjenning sommer B i Norske Redningshunder, så det var et spennende år. Sliten etter all fartinga fant jeg tiden moden for å vurdere om Frøya skulle ha valper. "For no`tull sa min far, du kommer til å angre! Det har vi ikke tid til, det er bare mas…osv osv". Vel, vel, uansett motforestillinger ble det bestemt at her skulle det bli valper.

Jeg har god kontakt med oppdretteren min. Han har hjulpet meg noe på utstillinger og vært generelt sett interessert i "avkommet sitt". Oppdretter plukket ut en fin gutt til Frøya som skulle bli far til hennes små søte.. Welincha`s Wizaro, 4 år, far til 2 kull i 2000.

Han er HD-fri, Han er avlskåret i kl 1 og har fått 2 x Cert. Konkurrerer i kl A i rundering og spor i Norges Brukshunds Forbund og Norsk Schäferhunds klubs program, ble nr 4 i NM 1998 og stiller i LP kl II. Kort og godt; svigermors drøm !!

Parringen var en slitsom affære. Jeg måtte helt til Askim for at Frøya skulle få ha sin "date". Det ble 450 kms kjøring på èn dag. I tillegg, 2 dager etter, måtte hun parres en gang til… Denne gangen reiste vi til Oslo, det ble parring i kveldsmørket og duskregnet. Slitsomt, aldri mer !!

Allerede 14 dager etter parringen kunne vi merke på Frøya at noe var på gang. Hun var mye roligere, luntet av gårde når vi gikk tur og det luktet valp av henne. 5 uker etter parring var det vaksinering og ormekur. Dyrlegen kunne ikke garantere drektighet, det er først ved 6,5 uke at jurene fylles med melk. Livvidden hennes var da 66 cm, i dag er den 63 cm. 14 dager før fødselen var livvidden på 75 cm.

29. november ble det født 7 små valper, 5 tisper og 2 hanner. Fødselen gikk helt utmerket, den tok ca 5 timer. Frøya var for så vidt i trygge hender for vi fikk "eksperthjelp", samboeren min og moren hans har tross alt tatt i mot mange hundre lam. Jeg var selv på jobb, men fikk overvære at de to siste valpene ble født.

Valpene er både døve og blinde når de blir født. Når de var 1 uke gamle tok vi den første negleklipp. Frøya fikk spesialservering, for det første spiste hun opp mot 4 ganger så mye som vanlig og når hun begynte å die fikk hun havrevelling med fiskemel og eggeplomme en gang hver dag så lenge hun diet. Valpene fikk sitt første måltid ved 3 ukers alder som besto av kefir og tørrfõr. Ved 12-13 dagers alder fikk valpene syn og ved 3 ukers alder begynte de å høre.

I romjula hadde vi besøk av maaange mennesker. Det var selvfølgelig veldig spennende hvordan Frøya ville takle det. Hun reagerte med vennlig sinn og tok imot alle som ville se på de syv små.

Etter hvert måtte vi begynne å kalle valpene med kallenavn fordi det var veldig praktisk når vi snakket om dem. Hannene ble til "Storegutt" og "Lillegutt". "Krølle" hadde mye krøller, "Labba" som ødela ei klo bare noen uker gammel, "Vesla" som sugde dårlig og var veldig liten og sutrete, "Mini" som ble minst, men som var en racer i forhold til de andre og helt til slutt "Den anonyme" som ikke gjorde mye ut av seg og var prikk lik søstera si "Labba".

Nå har alle fått "ordentlige" navn og er spredd rundt i hele landet. Den første valpen var 7,5 uke gammel når han reiste og siden fulgte de andre på. Lenge hadde vi 2 valper hjemme, men for noen uker siden forlot "Mini" oss og nå er det "Labba" eller Tyra som hun heter som bor her. Nå er det noen som skal se på henne også, så det blir trist når alle har reist. Jeg tror vi alle kommer til å savne de små, det har vært slitsomt, men mest av alt veldig koselig og lærerikt.

Jeg utfordrer herved Pål til å skrive om Norske Redningshunder og treningen av Shadow !!

Tilbake til firfot